Depresjon. Knut Hestad på Sanderud-dagene

24.09.2015 13:09

Sjel er kropp. Kropp er sjel.  

Torsdag 19. september var jeg, og mine to kollegaer i Hamar, på Sanderud og hørte på Knut Hestad. Der var også andre foredrag, men jeg velger å fortelle om det mest interessante for min praksis. Det jeg legger fram her, er min framstilling og ikke referat.

Hestad er professor ved Psykologisk Institutt og arbeider med nevropsykologiske problemstillinger, i det siste mest med depresjon.

Han begynte med en historisk vri:

Platon, Sokrates læresvenn, sa: det er sjelen som er viktig, kroppen er uviktig, og slik utviklet dualismen seg.

Moliere, som levde rundt 1650, sa: sykdom i kroppen kommer på grunn av noe i personens sinn, og dermed begynte man å koble sammen igjen.

Men idag er vi språklig dualistiske, fordi vi sier kropp og sjel, vi burde si: kropp er sjel, sjel er kropp. Og enhver behandling burde innebære begge innfallsportene.

Depresjon.

Depresjon kan føre til at alt i oss går sakte, hukommelsen svikter, det blir vanskelig å planlegge, ta initiativ og gjennomføre. Det fører til passivitet. Vi finner forandringer i blodgjennomstrømningen frontalt i hjernen, muligens særlig høyre side.

Hjerteratevariasjonen er mindre hos deprimerte enn hos andre. Muligens pga passiviteten. Det betyr at det er vanskeligere å få pulsen opp ved aktivitet, og ned ved ro.

De som har fått diagnosen depresjon, har 15% kortere levetid, og de dør særlig av cardiovaskulære problem, ischemisk hjertesykdom. Det er sterk sammenheng mellom depresjon og hjertelidelse.

De har en slags lavgradig betennelsesreaksjon i kroppen. De går og hangler. Personer med ME diagnose har mye av de samme funnene. Høy CRP = akutt fase protein, og høye verdier av cytokiner som driver betennelsen oppover, cytokiner som skal dempe betennelsen trer ikke i aktivitet. Hos deprimerte blir betennelsen kronisk.

Disse vedvarende høye verdiene fører til demping av immunsystemet og svekkede responser, en slags utmattelse av systemet, og resultatet blir mer sykdom.

I 2004 gjennomførte Sanderud et forsøk med elektrosjokk på deprimerte og måling av verdier. Det viste seg at ved sjokk-behandling, ble også immunsystemet iorden igjen, selv om det tok litt lengre tid.

Det viser seg at fysisk aktivitet bedrer betennelsesreaksjonen og kan gi bedring av depresjon. På Modum har de drevet mye med det og finner at det er av stor betydning å være fysisk aktiv.

Deprimerte har andre bakterier i tarmen og mindre av de korte fettsyrene i avføringen, fann de ved en undersøkelse på Sanderud nylig. Avviket fra det normale, kan skyldes mer lettvint mat, hurtig-mat.

Noen deprimerte har også flatere nivå av cortisol = stresshormon. Det er viktig for oss at det er døgnvariasjon i stress-hormonet for å regulere søvn og aktivitet.

Oppsummering:

Viktig med fysisk aktivitet.

Viktig å få opp pulsen.

Trening må tilrettelegges fordi deprimerte mangler initiativ.

Viktig med et godt kosthold som gir mat til mange gode bakterier. ( Spis mer fermentert mat - egen bemerkning).

Ta vare på generell helsetilstand.

Viktig med gode daglige rutiner med mat, hvile, søvn og aktivitet.

Og selvsagt viktig å bli respektert, sett, hørt og involvert!

Tilbake