Feldenkrais metoden

Jeg ble autorisert Feldenkraispedagog i 1995 ved å ta 36 ukers utdannelse i Malmø 1992 til 1995.

Moshe Feldenkrais(1904 - 1984) utdannet seg først til ingeniør og tok siden doktorgrad i fysikk. Han var lærer i jiu-jitsu og grunnla jiu-jitsu club de France i 1934. Etter en kneskade utviklet han metoden som hjelp til selvhjelp. Siden kom venner og kjente til han for å få hjelp. Virkelig kjent ble han i 1952 da han var på framsiden i alle verdens aviser fordi han hadde lært Ben Gurion å stå på hodet for å forbedre Gurions vonde rygg. Han interesserte seg for psykologi, anatomi, utviklingslære og nevrofysiologi, elsket å diskutere, men utviklet aldri noen sammenhengende teori rundt metoden.

Metoden blir lært bort praktisk gjennom selvopplevelse. Det blir lagt vekt på at det er en læringssituasjon, ikke behandling, ordene som blir brukt er: lærer, elev og time.

Dynamisk systemteori: kaos og ny orden.

Jeg liker å forklare Feldenkraismetoden i lys av dynamisk systemteori: når en del av et system forandrer seg, så må hele systemet forandre seg. Et slikt system er selvregulerende. Det finnes ikke skjema, oppskrift eller program, men det oppstår et nytt bevegelses-mønster når systemet får en utfordring. Bevegelsesvitenskapen sier at mennesket er organisert som et komplisert systemteoretisk system. En skade i en del av systemet, gjør noe med hele systemet, og i forandringsøyeblikket er det en kaos-tilstand fordi hele systemet må forandre seg. I Feldenkraismetoden lager vi forandringer og det oppstår kaos-tilstander. Ved å stimulere skjellettet, leddapproksimasjon og stimulering av stårefleksen, får en integrert forandringen i hele kroppen, og en ny orden kan oppstå.

Bevegelsesrikdom

Feldenkrais-systemet er like rikt på bevegelsessekvenser som mennesket har bevegelsesmuligheter. Det spesielle i systemet er hvordan en lærer bevegelse, nemlig ved å prøve ut variasjoner og nye kombinasjoner. Akkurat slik vi lærte bevegelsene som barn, prøve og feile og prøve igjen. Sekvensene er ofte basert på barnelærdommen: bøyge sammen, strekke opp, rulle, krype, krabbe, sette seg opp, stå opp.

Forbedringspotensiale

En hindring for bevegelse, f.eks et stivt ledd, fører ikke nødvendigvis til strekk og tøyning av dette leddet, men heller fokus på alternative bevegelsesløsninger, finne en frihet til bevegelse trass i hindringen. Feldenkrais sa: I don`want fleksibel bodies, I want fleksibel minds. Med det mente han at friheten ligger i å finne alternative løsninger til å beholde bevegelsesflyten og kraften til å nå målene sine.

Personlighet

En persons personlighet kommer til syne i hvordan personen beveger seg. Forandringer i bevegelsesrikdommen vil påvirke personligheten. Vi kan si at den blir ikke vesentlig forandret, men litt mer fleksibel.

Balanse

Kontakten med benbygningen er sentral i metoden. En skal bli seg sin sentrale bygning bevisst og dermed koordinere den bedre og balansere seg bedre.

Læringsøyeblikket

Læringsøyeblikket er når en oppdager noe passelig uvanlig, noe som vekker nysgjerrighet. Forandringen bør ikke være større enn at den kan integreres relativt raskt, fordi forandringstilstanden er en kaostilstand og er vanskelig å være i over tid.

Følelsesmessige reaksjoner

Følelsesmessige reaksjoner er ikke noe mål i Feldenkraismetoden, men i forståelsen av at kropp=person, ligger også forståelsen av at å berøre og bevege kroppen er å berøre personen på alle plan.

Litteratur

Grønholm, Jan (red.) Feldenkraismetoden. Natur og Kultur. Falun 1996

Feldenkrais, Moshe. Awareness trough movement. Harper San Fransisco 1972

Alon, Ruth. Mindful spontanity. Moving in Tune with Nature. Prism Press. Dorset 1990